Åslaug Haga: Beskjeden starthjelp kan utløse milliardverdier i ny fornybar sektoren

aaslaug.jpg
Prosjektleder Åslaug Haga i Norsk Industri

Ny fornybar-feltet representerer verdiskapingsmuligheter i 100-milliarder klassen. Fornybar energi og energieffektivisering kan bli det neste industrieventyret hvis vi bestemmer oss for det. Prosjektleder Åslaug Haga i Norsk Industri er smittende overbevist i sin tro på mulighetene som ligger i programområdet hun har fått ansvaret for. 2. september er hun en av hovedinnlederne på Green Business konferansen.

- Hva er det som gjør deg så sikker?
- De energikildene vi her snakker om, altså vind- vann- sol- og bioenergi, er framtidens energikilder. Det er en politisk erkjent sannhet i alle industrialiserte land. Riktig nok er det slik at teknologi og know-how som skal til for å utnytte energikildene effektivt, fortsatt er i sin spede bardom. Derfor trenger vi sterk offentlig medvirkning i en startfase.
- Og da snakker vi store subsidier?
- Nei, i Norsk Industri er vi ingen tilhengere av varige subsidieordninger. Men i ny fornybar feltet snakker vi om helt nødvendig fødselshjelp. Det er ingen uanstendige beløp det dreier seg om. Hvis næringen kan tilføres i størrelsesorden 500 mill kroner over statsbudsjettet i en begrenset tidsperiode, selvfølgelig mot krav om tilsvarende egeninnsats fra næringen selv, mener jeg vi kan få den nødvendige omstillingsprosessen tilstrekkelig på skinner, sier hun.

Teknologi-løft nødvendig

Teknologien må tas mange skritt videre, og Norge har en fordel i at vi som nasjon har høy teknologikompetanse og erfaring fra industrialisering av teknologi. Vi kan vise til blant annet skipsfart, annen maritim virksomhet, olje og vannkraft.  Vi er gode på store systemer. Våre virksomheter innen olje og gass har gitt oss viktige erfaringer, sier Haga.


- Hva tror du er årsaken til at andre nasjoner har kommet vesentlig lenger enn Norge i satsingen på ny fornybar energi?
- En vesentlig årsak er nok den helt særegne energisituasjonen Norge er i. Vi har god tilgang på energireserver og stiller allerede i en helt egen klasse i bruk av fornybar energi. Mens snittet i EU er 8 prosent fornybar i energiforsyningen, ligger Norge på 60 prosent. I tillegg kommer kostnadsfaktorer som energisikkerhet og transport. Dette er vesentlige faktorer i for eksempel Tyskland, men ingen utfordring for Norge.
Åslaug Haga mener likevel Norge og resten av Europa har felles muligheter og interesser også på områder der utgangspunktet er forskjellig. Innenfor arbeidsmarkedet representerer ny fornybar markedet store muligheter for nye arbeidsplasser, både for land med moderat ledighet og for land som har stor ledighet i dag, sier hun.

Ny fornybar inn i energikrevende industri

Norsk Industri er opptatt av at fornybar energi skal sterkere inn i energikrevende produskjon, som for eksempel i aluminiumsindustrien. Det leder oss autiomatisk tilbake til temaet offentlig - privat samhandling:
- Vi må erkjenne at det er lite vi kan få til å skje hvis vi begrenser oss til å jobbe innenfor Noges grenser, sier Åslaug Haga. Det offentliges rolle må være å bidra til at norske virksomheter kan komme seg ut i verden med sin teknologi og sine løsninger. Det er nemlig akkurat på dette feltet Norges viktigste mulighet til å bidra i global sammenheng ligger: Å bidra som teknologileverandør.


- Setter ikke «Månelandingen» på Mongstad en slik påstand i et litt pussig perspektiv?
Mongstad er jo ikke direkte relevant i denne sammenheng, men CO2 fangst og lagring er en viktig kompetanse som brobygger mellom fossil og fornybar energi.
Det var vel nærmest teknologiperspektivet vi hadde i tankene her.
Ja, og i det perspektivet er det også mulig å se for seg hva som har vært regjeringens dilemma. Man har ikke riktig klart å bestemme seg for hva som er viktigst; å rense Mongstad eller å være den første nasjon i verden som kjører et renseprosjekt i så stor skala, med den risiko som ligger i det å være først. Denne situasjonen er ikke typisk og begrenser ikke på noen måte min tro på vår teknologi-kapasitet, sier hun.

Tre grep

Hvis du skulle anbefale tre grep som kan bringe oss raskt framover innenfor ny fornybar energi, hvilke tre ville det være?
Jeg mener det aller viktigste nå, til tross for at vi må erkjenne at det kan ta lang tid før vi får et økonomiske utbytte, er at vi kan lege til rette for forskning og utvikling av miljøteknologi. Det inkluderer å legge til rette for test, demonstrering og pilotering av ny teknologi. Slik kan vi bringe Norge helt fram i tet teknologi- og kompetansemessig til tross for vårt begrensede hjemmemarked
For det andre ser jeg behovet for at Stortinget legger en langsiktig strategi for hvordan Norge skal utvikle seg som industrinasjon. I dag ser jeg en klar mangel på planer for hvordan velferd kan bygges på fornuftig utvikling av energiressurser, sier hun, og grubler litt på neste priorterte aksjon. Dette burdet kanskje prioriteres før en strategi fra Stortingets side, i og med at det utgjør en del av rammebetingelsene. Jeg tenker på det å få en rask avklaring av fornybar-direktivet. Her har EU pålagt medlemslandene store forpliktelser som skal innfris innen 2020, noe som også påvirker Norge gjennom EØS. Det er viktig for industrien raskest mulig å få vite hva direktivet vil innebære med hensyn til nye fornybare TWH.


Uslåelig allianse.

Å skape allianser og å bygge videre på de eksisterende, er også grep som står sentralt for de neste stegene i Åslaug Hagas plan. Det er viktig å synliggjøre hvor stor vilje til omstilling som finnes i bedriftene for derigjennom å skapee press for at myndighetene skal få på plass de nødvendige rammebetingelsene. Når miljøbevegelsen indusitrien og LO spiller sammen om en sak, er det ikke lett å komme rundt oss. Her er mye gjort.
- Dette er en viktig grunn til at jeg har stor tro på Norge som en betydelig nasjon innen ny fornybar energi, sier hun.

 


  | More

 

Gå tilbake til arkivet for flere aktuelt saker